Victoria Durnak: Senteret

Senteret (Flamme Forlag) er Victoria Durnaks (f.1989) tredje roman. Durnak debuterte i 2010 med diktsamlingen Stockholm sier. I 2011 kom romanen Deep shit, Arkansas, i 2012 diktsamlingen Natt på museet og i 2015 romanen Torget. Senteret handler om en ung alenemor som bor i Skien med sin nyfødte datter. Dagene går stort sett med til trilleturer i nærmiljøet og på kjøpesenteret Herkules. På senteret gjør hun små ærender, betrakter mennesker, overhører samtaler og forsøker å bli kjent med nye mennesker. Gjennom en var, undrende og humoristisk fortellerstemme utforskes alvorlige temaer som fødselsdepresjon og ensomhet. Her er min anmeldelse av boken.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Leser nå: Fjällräven gul

Relatert bildeFjällräven gul (Flamme, 2016) av Tiril Broch Aakre (f. 1976) handler om atten år gamle Sjur og hvordan han takler tilværelsen etter en alvorlig trafikkulykke der hele vennegjengen var med. Før var Sjur flink på skolen og framtida så lys ut, men etter ulykken er alt forandret. Sjur sliter med sorg og skyldfølelse og isolerer seg hjemme:

For jeg har slutta. Slutta å løpe, slutta å svømme, slutta å sykle, slutta med å bli med ut, slutta med nesten alt. Bortsett fra World of Warcraft” (s. 44).

Sjur var forelsket i Pjotr som omkom i ulykken. Hun var kjæresten til kameraten Frede som kjørte bilen da det forferdelige skjedde. Sjur savner Pjotr, tenker på henne og ser henne for seg, som om hun plutselig kunne stå rett foran ham igjen:

Nå kommer hun, nå veit jeg det, som om lufta bare samla seg litt tettere og blåste henne fram som en såpeboble, som om bildet mitt av henne kunne bli til luft, og luft kunne bli til kropp, til de uredde, oppsperra øya og det rufsete, korte håret og det skeive smilet, og jeg bråsnur, men hun er ikke der. Før i tida kunne hun helt plutselig ha stått der, men ikke nå” (s. 23).

Det er ikke bare ulykken som gjør livet vanskelig for Sjur. Faren forlot moren, Sjur og lillebroren Jesper for flere år siden, stefaren er voldelig og familien sliter med gjeld. Når Sjur i tillegg vikler seg inn i noe kriminelt, som involverer en gul Fjällräven-sekk med en godt sammenpakket last, blir det nesten litt for mye. Det er Tiril Broch Aakres språk som løfter historien opp og er med på å gjøre Sjur til en troverdig karakter man får medfølelse for. Hun finner de rette ordene for å skildre hvordan hovedpersonen har det, enten det er enkelt og konkret eller med poetiske bilder som glitrer midt i alt det triste og vanskelige, som når Pjotrs mobiltelefon ringer i kommodeskuffen til Sjur: ”Ringelyden utløser en eksplosjon av isbiter i kroppen” (s. 60).

Tiril Broch Aakre romandebuterte i 2015 med Redd barna som hun vant Ungdommens Kritikerpris og mottok Bjørnsonstipendet for. Min anmeldelse av Redd barna kan du lese her.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Linn Strømsborg: Du dør ikke

Du dør ikke

Du dør ikke handler om Eva som lever et ganske vanlig liv med leilighet, jobb og venner. Så en dag får hun et panikkanfall, og frykten og angsten inntar livet hennes. Evas overlevelsesstrategi blir løping. For når hun løper kjenner hun at hjertet slår, og så lenge hjertet slår så lever man. Man kan nesten føle Evas puls, høre hjertet hennes dunke, gjennom hele den nye romanen til Linn Strømsborg. Min anmeldelse av boken kan du lese her.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Nina Lykke: Nei og atter nei

Ingrid er rundt femti, gift med Jan og har to sønner. Hun er lei av det meste, jobben som lektor, barna og ektemannen. Hun har mistet livsgnisten og opplever at dagene er fylt med meningsløse rutiner. Så innrømmer Jan at han har en affære med den femten år yngre kollegaen Hanne. Nei og atter nei er et realistisk samtidsdrama. I sin andre roman undersøker Nina Lykke individets jakt på frihet og lengsel etter lykke med utgangspunkt i tidløs tematikk som kjærlighet og svik. Her kan du lese min anmeldelse av boken.

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Bokverkets høstliste 2016

Jeg startet bokhøsten med novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem (Forlaget Oktober) av Marie Aubert. Boken består av ni noveller som har til felles at de handler om unge mennesker som befinner seg i en oppbruddsfase i livet. I stedet for å takle situasjonen på en fornuftig og forventet måte, lar de følelsene styre og ender opp med å gjøre det enda verre for seg selv. Resultatet blir anger og skam. Gjennom et enkelt og presist språk forteller Aubert om vanskelige følelser på en måte som berører.

 

9788210055430-300dpi.jpg

En annen debutant denne høsten er Birgit Alm. Hennes roman Endelig skal vi le (Tiden) handler om Elinor Nor som er student og alenemor. Hun kjemper hver dag for å få pengene til å strekke til og for å være en god mor for sønnen. Midt blant rike familier på Nordstrand handler det om å bevare selvrespekten og opprettholde fasaden. Alms roman har fått flere meget gode anmeldelser, blant annet omtaler Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad den som “original, kritisk hardtslående, kraftfull og øm. […] Med romanen fremstår Birgit Alm som en ny spenstig og markant stemme i samtidslitteraturen“.

 

Karakterene i Nina Lykkes roman Nei og atter nei har også Nordstrand som bosted, og denne boken gir oss også et stykke norsk hverdagsrealisme. Dette er imidlertid en fortelling fra en helt annen sosial virkelighet. I Morgenbladet kalte Bernhard Ellefsen boken for en småborgerlig roman. Ingrid er rundt femti, gift med Jan og har to tenåringssønner. Hun er lei av det meste, jobben, barna og mannen. Så innrømmer ektemannen at han har en affære med en femten år yngre kollega. På Forlaget Oktober sine nettsider beskrives Nei og atter nei som “en skarp, morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet“. Nina Lykke debuterte i 2010 med Orgien, og andre fortellinger, og hennes første roman Oppløsningstendenser kom i 2013.

 

Fra Flamme Forlag ser jeg spesielt fram til utgivelsene til Linn Strømsborg og Tiril Broch Aakre.

Du dør ikke

Du dør ikke er Strømsborgs tredje roman (Roskilde, 2009, Furuset, 2012). Den handler om en ung kvinne som lever et vanlig liv med leilighet, jobb og venner, men en dag rammes hun av et panikkanfall. Angsten og frykten inntar kroppen og livet hennes. Boken utkommer i slutten av september.

 

 

 

Tiril Broch Aakre romandebuterte i 2015 med Redd barna som hun vant Ungdommens Kritikerpris og mottok Bjørnsonstipendet for. I oktober utkommer hennes andre roman Fjällräven gul som handler om atten år gamle Sjur og hvordan han takler tilværelsen etter en alvorlig trafikkulykke der en venninne mistet livet.

Min anmeldelse av Redd Barna kan du lese her.

 

 

Om sommeren (Forlaget Oktober) er Karl Ove Knausgårds fjerde og siste bok i hans “personlige encyklopedi om den nære virkeligheten, skrevet av en far til hans ufødte barn“. Bøkene i serien har illustrasjoner av forskjellige kunstnere. Om høsten (2015) er illustrert av Vanessa Baird, Om vinteren (2015) av Lars Lerin og Om våren (2016) av Anna Bjerger. Om sommeren er illustrert av den tyske billedkunstneren Anselm Kiefer, som regnes som en av de mest sentrale kunstnerne i Europa fra siste del av 1900-tallet.

Min anmeldelse av Om høsten, finner du her.

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Bungalow av Inghill Johansen

Inghill Johansens Bungalow (Forlaget Oktober, 2016) fikk mange gode anmeldelser da den utkom januar i år. Forfatteren ble blant annet omtalt som ”den stille giganten i norsk litteratur” (Susanne Hedemann Hiorth Johansen, Dagens Næringsliv). Den kvinnelige jeg-fortellerens hverdag i huset hun har arvet etter moren, danner utgangspunkt for selvransakelse og eksistensiell undring. Bungalow er en stillferdig og fascinerende bok. Her kan du lese min anmeldelse.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Sommerlesning

UngdomsskulenJeg har nettopp lest ferdig Heidi Furres andre roman Ungdomsskulen (Flamme Forlag, 2016). Boken gir oss Majas historie om tiden på ungdomsskolen. Sammen med vennene Pelle og Maria famler hun seg gjennom denne vanskelige perioden, med det ene beinet i den trygge barndommen og det andre på vei over i den ennå ukjente voksenverdenen.

Språket i Ungdomsskulen er preget av en enkel og konkret tone. Det er mange presise og ofte detaljerte beskrivelser av miljø og karakterer. Det er lett å se for seg alt sammen, og det er gjenkjennelig og typisk for tidsperioden som skildres. Forfatteren legger stor vekt på detaljer som skaper assosiasjoner, og boken blir en liten nostalgitripp for oss som vokste opp uten sosiale medier, men med blant annet fasttelefon og cd-spiller.

Jeg synes romanens styrke ligger i forfatterens innlevelse i Majas verden og den presise skildringen av hverdagslivet til en jente tidlig i tenårene, hjemme og på skolen. Furres fortellerstil er ganske nøktern og rett fram, og det er gjennom det Maja gjør, sier og observerer at vi blir kjent med hennes verden. Dette sier mye om hovedpersonen, men det er også en del vi ikke får vite. Blant annet gjelder det farens forsvinning. Boken starter med at kajakken hans blir funnet opp ned i vannkanten. Hva har skjedd? Maja tenker ofte på faren, på hva som kan ha hendt og på minner fra barndommen. Men hvordan var egentlig Majas forhold til ham? Det kunne vært spennende å dykke ned i hennes tanker omkring dette og også mye annet av det hun opplever. Samtidig gir denne måten å fortelle på historien troverdighet fordi det styrker følelsen av at det er slik hun opplever det som skjer når det skjer. Dagene flyter av sted, og forfatteren griper øyeblikket og formidler hovedpersonens blikk på tingene, direkte og uten lange refleksjoner og tolkninger. Kanskje er det nettopp slik det føles når man står midt i ungdomstiden, og man har nok med å henge med samtidig som man ikke kan bli voksen fort nok. Og til tross for tøffe utfordringer og vanskelige valg, er det de små øyeblikkene som teller for tenåringen, hverdagene som er skritt på veien til noe større, noe bedre, der framme et sted.

Me køyrer heim, eg sit i baksetet med karakterboka i hendene (…) Eg blar gjennom det vesle heftet, kan nesten ikkje hugse alle leksene og prøvene. Berre alt det andre, smaken av skulemjølka, ventinga på bussen, den dagen då nokon stakk ein passar i låret på sidemannen. – Det var lett, seier eg til mamma og Egil. – Kva då, spør mamma. – Ungdomsskulen” (s. 151).

Heidi Furre debuterte i 2013 med romanen Parissyndromet som handler om en ung kvinne som tar farvel med alt det kjente og trygge i Oslo og reiser til Paris. Min  anmeldelse av boken kan du lese her.

 

Jeg ble nysgjerrig på Inghill Johansens forfatterskap tidligere i år etter å ha lest flere gode anmeldelser av Bungalow (Forlaget Oktober, 2016). Jeg leste en samlet utgave av prosabøkene Suge (1996), Klage (2001) og Forsvinne (2009), og jeg skrev også et innlegg om den herBokverket. Nå gleder jeg meg til å lese alle de korte tekstene i Bungalow. Ifølge forlaget handler boken om ”det som gnager: på bjelkelag og takstoler, på hud, hår og skjelett, og på båndene mennesker imellom”.

 

Utan personligt ansvar

Utan personligt ansvar (Natur og Kultur, 2014) er svenske Lena Anderssons frittstående fortsettelse på Egenmäktigt förfarande: en roman om kärlek (2013). Fem år er gått, og poeten og essayisten Ester Nilsson har ikke lært noe. Nok en gang gjør forelskelse Ester blind, og denne gangen er det skuespilleren Olof Sten som blir gjenstand for hennes tynnslitte håp og ubesvarte lengsler. Egenmäktigt förfarande: en roman om kärlek regnes som Lena Anderssons gjennombrudd som romanforfatter, og min anmeldelse av boken kan du lese her.

 

Slik starter min lesesommer. Flere bøker legges nok til listen etterhvert. Følg med på Bokverket for innlegg og anmeldelser. God sommerlesning!

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar