Leser nå: Min kamp. Sjette bok.

Da er jeg i gang. Jeg har lest 200 av de 1116 sidene som utgjør siste bind i Karl Ove Knausgårds ekstremt selvutleverende prosjekt. De fem første bøkene leste jeg etter hvert som de kom ut. Det startet med undring; hva hadde denne Knausgård, som tidligere hadde utgitt to romaner, funnet på, seks bind om sitt eget liv, hvordan skulle han fylle dem, og hvilken kamp var det han skulle utkjempe? Jeg må imidlertid innrømme at motivasjonen endret seg etter hvert. Se og Hør-effekten tok litt over; hva kom forfatteren til å avsløre nå, hvilke sider ved seg selv og hvilke mennesker i sitt liv kom han til å vrenge hensynsløst ut og vise fram for oss denne gangen? Uansett – jeg ville fullføre og var klar for å gå løs på den siste boken, men så ble den utsatt, og den ble utsatt igjen. Det er ikke unormalt å bruke halvannet år på en roman, men bok 1, 2, 3, 4 og 5 kom som planlagt, som perler på en snor. Hvorfor stoppet det så opp? Alt oppstyret rundt bøkene og arrangementer i inn- og utland er noe av forklaringen. Vi kunne også lese i media at Knausgård før jul i 2010 kastet 500 sider i søpla og begynte på nytt. Han fant ut at det han hadde skrevet ikke var godt nok.

Da boken endelig kom i bokhandlerne i november 2011, ville jeg av en eller annen grunn vente med å lese den. Vissheten om at et essay på fire hundre sider som omhandlet Hitlers Mein Kampf ventet meg, var nok en grunn til det. Kanskje var jeg også i ferd med å gå lei av den selvbiografiske litterære tendensen? Knausgård fortalte at han hadde grått så han ikke kunne se tastaturet, og han erklærte at han hadde sluttet som forfatter. Var han fri nå?

Første setning i Min Kamp. Første bok. lyder slik: ”For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan”. I boken Om å skrive (Hans Olav Brenner, 2011) sier Knausgård om avslutningen: ”Og så finnes det en aller siste setning. Den er ikke nødvendigvis så god, den setningen, men den er radikal. Og den representerer en perfekt slutt på alle ting” (s. 99). Jeg skal bruke en del tid fremover på å nærme meg denne aller siste setningen, og her på Bokverket vil jeg komme med noen betraktninger omkring veien dit.      

 
Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s