Ida Holmegaard: Emma Emma

Emma Emma

Roman

115 sider

Gladiator

2015

 

Det er en lang, varm sommer i København. Det er ferie og fri fra hverdagens rutiner. Agnes’ venninne Emma kommer hjem fra studier i London og flytter inn i leiligheten Agnes deler med noen venninner. Agnes har savnet Emma som hun er så glad i, men denne sommeren utvikler følelsene for henne seg til noe mer. Hun er rett og slett betatt, og etter hvert går det opp for henne at hun er forelsket.

I forelskelsens vold Det er forholdet mellom de to unge kvinnene og jeg-fortelleren Agnes’ tanker omkring forelskelsen det dreier seg om i denne boken. For Agnes er det følelser med store bokstaver, som tittelen på bokens forside gir oss et hint om. Emma er alt for henne, forelskelsen kommer til å overskygge alt: ”Forelskelsen er blevet det mest tydelige ved mig, eller rettere forelskelsen er tydeligere end mig, den dækker mig og lejligheden og snart hele bygningen som en hurtigt voksende algekoloni” (s. 70).

Men hvordan ser Emma på forholdet? Tar hun det like alvorlig eller er det bare noe midlertidig for henne, som er over når ferien er over og det ”ordentlige” livet skal fortsette?

Late sommerdager Stemningen i Ida Holmegaards debutroman er preget av en lett og lys sommerfølelse. Nettene er lange og lyse, og det er uvanlig varmt i den danske hovedstaden. Det er ferietid, og man får følelsen av en slags unntakstilstand. Ytre sett finner ingen store begivenheter sted. Agnes og Emma bader, sykler en tur, tilbringer noen dager i et sommerhus. Av og til treffer de noen andre venner, av og til er de sammen med Anton som Agnes hadde et forhold til før Emma kom tilbake. Late, døsige sommerdager flyter langsomt av gårde: ”Her sker næsten ingenting. Vi skal ingen steder hen. Vi har ingen penge. Vi går en tur og drikker frugtjuice. Ingenting sker og alt bliver større, sommerskoene klemmer, mine fødder svulmer af varme og vand” (s. 54-55).

Hverdagshendelsene er skildret med et enkelt og presist språk. Innimellom skiller enkelte, fine språklige bilder seg ut: ”Jeg har købt ti appelsiner i et net, de ligger ved siden af mig på bænken som en samling af sole, der er væltet ind  hinanden” (s. 7),  ”At cykle til Bellevue om sommeren er som at cykle ind i et af feriens hjerter, et tungt pumpende flyderhjerte som en blåhvals” (s. 33), ”Sommeren er metalgrå og fedtet som et tandhjul, den fortsætter og hiver alting med ind i sin bevægelse, svimmelt og trægt” (s. 109).

Livet satt på vent Så nærmer sommeren seg uunngåelig slutten, og Emma skal reise igjen. Hun skal til USA for å studere videre. Agnes har hoppet av studiene og jobber noen timer i uka på et bibliotek. Emma spør hva Agnes tenker om sin fremtid: ”Hvad angår min fremtid, synes den mest af alt at bestå af tid, og den har jeg meget svært ved at finde ud af, hvordan fungerer” (s. 104). Sommerferien har bare vært en pause for Emma, selve livet har vært satt på vent. Agnes ser altså annerledes på det. Hvordan kan Emma bare forlate henne?

Selv om følelsene Agnes har for venninnen er alvorlige nok, er stemningen i romanen gjennomgående lett og lys. Alt kretser rundt forholdet mellom de to kvinnene, og av og til ble det litt klaustrofobisk å befinne seg inne i den døsige ferieboblen deres. Men det er absolutt verdt å ta en pause fra omverdenen og lese denne lille, fine og enkle fortellingen med smak av sommer. Det er noe minimalistisk og lett over den som gjør den behagelig å lese. I tillegg har forfatteren et spesielt talent for å skape vakre språklige bilder som lyser opp som små soler i teksten, slik boken lyser opp med sitt knallgule omslag blant resten av høstens bøker.