Karl Ove Knausgård: Om høsten

Om høsten av Karl Ove Knausgård (Innbundet)

Roman

Forlaget Oktober

2015

236 sider

 

Om høsten er delt inn i tre hoveddeler som er kalt ”Brev til en ufødt datter”, datert 28. august, 29. september og 22. oktober. Boken består av seksti korte tekster, de fleste på 2-3 sider, med titler som ”Epler”, ”Hermetikkbokser”, ”Kirker”, ”Jord” og ”Ansikter”.

Hverdagens mester Bokens tematikk spenner, som titlene på kapitlene viser, vidt. Alt fra tyggegummi til Flaubert tar Karl Ove Knausgård for seg. Utgangspunktet for tekstene er det nære og konkrete, ting som omgir oss til daglig i livet med familien, i hjemmet, i naturen, i livet, og nok en gang viser Knausgård seg som en hverdagens mester. Det meste knyttes til forfatterens familie og barn og til omgivelsene som omgir dem i deres hjem utenfor Ystad i Sør-Sverige. Det hele skildres med naturen og høsten som bakteppe:

Det blåser, vinden kommer fra øst, inn fra havet, og den er full av regn, som knatrer mot taket. Det er som en vegg står åpen: etter den lange, vakre sommeren farer alt mot høst. Bladene faller av trærne, fargene drar seg fra grønt mot gult og brunt, luften lukter jord” (s. 77).

Barnets blikk Knausgård skildrer verden for sin ufødte datter. Han beskriver hvordan ting ser ut og forklarer hvordan mange forskjellige ting fungerer, ofte ned til den minste detalj. En far vil vise barnet i magen den verdenen hun snart skal møte, men han skriver også for seg selv, for å se verden på nytt:

Dette fantastiske, som du snart skal møte og få se, er så lett å miste av syne, det finnes nesten like mange måter å gjøre det på som det finnes mennesker. Det er derfor jeg skriver denne boken til deg. Jeg vil vise deg verden, slik den er, rett rundt oss, hele tiden. Bare ved å gjøre det kan jeg selv få øye på den”(s. 16-17).

Alt det vi tar for gitt, som bare er der, og som vi ikke tenker noe spesielt over, ser forfatteren med et undrende blikk. Dette blikket gjør at man underveis i lesingen av og til får nettopp følelsen av å se ting på nytt, med et barns blikk. Teksten får dermed en friskhet og letthet over seg, en glede over de små tingene som omgir oss her og nå og som er så nære at vi nesten ikke ser dem.

Fra det lille til det store Hver tekst i boken innledes med å beskrive ulike ting på en konkret måte. For eksempel starter kapittelet om tyggegummi slik:

Tyggegummi kommer som oftest i to former, enten som små, rektangulære plater eller som flate, avlange skiver. De små putene har et nokså hardt, glatt emaljeaktig lag ytterst, et slags skall som lager en knasende lyd når tennene presses igjennom, og en mykere kjerne hvis kraftige smak blir forløst så snart tennene når inn til den, ikke ulikt måten en ampulle virker på (…) Tyggegummiens andre form, de flate , avlange skivene, kan se ut som plater av fersk pasta, og de har en helt annen konsistens enn putene (…)” (s. 73).

Deretter skjer det en glidende overgang slik at det konkrete ved kapittelets slutt er blitt knyttet til noe abstrakt og satt inn i en større sammenheng. Forfatteren beveger seg altså fra det enkle til det sammensatte, fra det lille til det store perspektivet. Han går via fenomenene som er utgangspunktet og kommer fram til en filosofisk innsikt. Dette grepet er typisk for Knausgård. Han bruker den samme metoden i Min Kamp, selv om formatet der er mye større. I Om høsten blir dette veldig tydelig fordi tekstene er så korte. Jeg hadde ikke kommet langt ut i boken før det slo meg hvor likt tekstene er bygd opp. Det blir som en formel som gjentas, nesten til det kjedsommelige. Det er også varierende hvor godt grepet faktisk fungerer. I de fleste av tekstene fungerer det glimrende. Som leser får man da en følelse av at man ser vanlige ting på en ny måte, og Knausgård kommer fram til velformulerte erkjennelser som skaper gjenkjennelse. Noen ganger fungerer grepet imidlertid dårlig. I disse tilfellene har teksten en brå slutt og mangler nesten helt det overordnede perspektivet som løfter observasjonene opp til et filosofisk nivå. Dette gjelder blant annet når Knausgård skriver om toalettskåler (s.217) og om piper (s. 223).

Tekstene i Om høsten er av varierende kvalitet, men de gode er absolutt i flertall. Knausgård betrakter verden med et underliggjørende og friskt blikk, han har en fantastisk observasjonsevne og gjenkjennelsesfaktoren er stor når han skriver om livet med familien og viktigheten over å glede seg over de små tingene. Jeg ser fram til å gå flere av hans årstider i møte.